Uu-podcasten: Ulik

Innledning

Erling: I dag har vi Markus. Han er 14 år gammel og har noe som heter AMC. Kan du fortelle litt om det?

Anders: Det er en sykdom, som er sjelden. Jeg har aldri hørt om den, og som sikkert folk der ute heller ikke har hørt så mye om. Leddene hans har vokst litt sammen. Spesielt for hans del, så er hendene …

Erling: Ja, de er litt kortere og de bøyer seg litt innover. Så han har motoriske utfordringer.

Anders: Det skal bli fint å få et lite innsyn i hans verden.

Erling: Det skal det.

Intervju

AMC

Anders: Vi har fått besøk fra Markus fra Sandnes. Har du bodd i Sandnes hele livet?

Markus: Ja.

Anders: Er du glad i Sandnes?

Markus: Ja, jeg har bodd på Bogafjell.

Erling: Kan du ikke fortelle litt om deg selv?

Markus: Jeg har en sykdom som gjør at jeg har litt vansker. For eksempel å gå langt, og ikke rekke opp til ting som andre klarer.

Erling: Hva heter denne sykdommen?

Markus: AMC.

Erling: Jeg skulle imponere deg med å si hva det stod for, og det visste du ikke selv?

Markus: Nei.

Anders: Det er jo ikke så rart, det er jo veldig vanskelig.

Erling: Arthrogryposis multiplex congenita.

Anders: Du har forberedt deg.

Erling: Litt. Betyr det at du ikke har gravd deg ned i tilstanden?

Markus: Nei.

Erling: Hvorfor ikke?

Markus: Fordi jeg ikke tenker så mye på det. Jeg bryr meg ikke om sykdommen, så lenge jeg har det fint.

Anders: For en fin innstilling.

Erling: Helt enig. Hva gjør sykdommen?

Markus: Min type er slik at når jeg får barn, så smittes den. Skjelettet bøyer seg, og leddene blir stive. Tærne krøller seg litt.

Anders: Har du hatt det hele livet?

Markus: Ja. Det er medfødt.

Anders: Er det stabilt? Eller utvikler det seg?

Erling: Blir det verre?

Markus: Ja, kanskje. Spørs hvilken type.

Anders: Nå ser vi ikke tærne dine, fordi du har på deg sko. Tærne dine er krøllet?

Markus: Ja.

Anders: Er det det som gjør at du ikke klarer å gå langt, eller er det fordi beina er stive?

Markus: At beina er stive.

Anders: Får du vondt, eller?

Markus: Nei, det er bare slitsomt.

Anders: Så ingen smerter?

Markus: Nei.

Bevegelighet

Erling: Da vi snakket tidligere om skolen, snakket vi om favorittfag. Ditt favorittfag er gym?

Markus: Jeg er i aktivitet, og lærerne tar hensyn til sykdommen, så de har noe jeg klarer å spille.

Anders: Kult!

Erling: Hvilke tilpasninger får du da? Er du med og spiller fotball?

Markus: Ja.

Erling: Spiller du basketball?

Markus: Nei. Vi får alltid velge mellom to aktiviteter. Det mest populære nå er volleyball.

Erling: Spiller du volleyball?

Markus: Ja.

Erling: Hvordan gjør du det? Dine armer er litt …

Markus: Jeg hiver opp og slår med høyre hånd.

Erling: Hvor slår du på hånden?

Markus: Rett over knoklene.

Anders: Er du flink i volleyball?

Markus: Litt.

Anders: Det er ikke jeg.

Erling: Jeg er middels.

Anders: Jeg bor 50 meter fra en sandvolleybane. Den har jeg aldri vært på.

Gaming

Erling: Men en annen ting vi vet om deg, Markus, er at du gamer.

Markus: Ja.

Erling: Det synes jeg er litt interessant. Kan du fortelle hvordan du gamer?

Markus: Jeg setter meg beint opp med ryggen. Da får jeg armene høyere på bordet, som gjør at jeg slapper av i skuldrene. Så har jeg tastaturet beint, så har jeg venstre hånd på tastaturet og høyre hånd på musen.

Erling: Egentlig slik alle andre gjør det?

Markus: Ja.

Anders: Så du spiller bare på PC?

Markus: Ja. Jeg har Playstation, men den bruker jeg ikke?

Anders: Fordi?

Markus: Kjedelig.

Erling: Men det er ikke slik at kontrollen er vanskelig å bruke for deg?

Markus: Nei.

Erling: Har du full førlighet i fingrene?

Markus: Ja.

Erling: Bruker du WASD (en knappekombinasjon på tastaturet) på venstrehånden?

Markus: Ja.

Erling: Av de som har AMC, er det stor variasjon? Er det noen som har det sterkere enn andre?

Markus: Ja, noen kan ikke bruke hendene.

Erling: Sitter noen i rullestol?

Markus: Ja. Og så har noen det slik at hvis de får barn, så får barnene det òg.

Erling: Har noen andre i familien AMC?

Markus: Nei, men lillebror min har en annen sykdom, som er dødelig.

Anders: Hva heter den sykdommen?

Markus: Det husker jeg ikke. Den gjør slik at han ikke kan snakke. Og han får anfall.

Erling: Hvor gammel er han?

Markus: 9 år. Han har vært nær døden to ganger tror jeg.

Erling: Det er jo ikke kjekt. Når du gamer, hva er det du spiller?

Markus: Jeg spiller Warzone.

Erling: Call of Duty?

Markus: Ja.

Erling: Du hadde spilt CS (Counter Strike)?

Markus: Ja.

Erling: Er det en hindring at du har AMC, eller er du like flink?

Markus: Jeg har sett på en person som bruker føttene til å spille Fortnite, og han er én av verdens beste.

Erling: Tøft. Det setter ting i perspektiv.

Markus: Jeg tror det er fullt mulig å bli veldig god, så lenge du øver veldig mye.

Erling: Har du lyst å bli god?

Markus: Ja.

Anders: Kunne du tenke deg å leve av å spille data.

Markus: Det hadde vært veldig chill.

Anders: Spillindustrien er veldig frempå og flinke med universell utforming. Tilpasser kontroller, mange innstillinger på disse konsollene.

Hjelpemidler

Erling: Men du trenger ingenting?

Markus: Jeg har ingen tilpasninger.

Erling: Har du tilpasninger på andre ting?

Markus: Jeg har en bil som jeg bruker når jeg skal til skolen eller ut med venner?

Erling: Hva mener du med bil? Du sitter ikke inne i og lukker døren?

Markus: Det er mer en rullestol som har fire hjul og et sete. Uten tak. Med joystick.

Anders: Den kan du kjøre på fortauene?

Markus: Ja. Den kalles en Permo. Og så er det òg noe som heter en Rapto. Det har de sluttet å gi ut tror jeg.

Erling: Hvordan er den å kjøre?

Markus: Den er ganske grei.

Anders: Hvor lenge har du hatt den?

Markus: Permobilen har jeg hatt siden syvende. Raptoren har jeg hatt siden barnehagen.

Erling: Du går i tiende?

Markus: Niende.

Anders: Hva var forskjellen? Hva var Raptoren?

Markus: Den har ratt. Og en spak under rattet, eller en pedal. Jeg synes det er lettere med en pedal, så jeg brukte det. Permobilen har joystick.

Erling: Er det slik at kameratene dine er misunnelige på deg når du kan kjøre og de må gå?

Markus: Det òg. Men de pleier òg å sitte på.

Anders og Erling ler.

Anders: Hvor sitter de da?

Markus: En plass bakpå hvor de kan sitte eller stå, og så er det òg en plass fremme.

Anders: Og det er lov?

Markus: Jaja.

Erling: Denne Permobilen er elektrisk regner jeg med. Hvor langt kan den gå?

Markus: Ja, det vet ikke.

Erling: Har du gått tom for strøm?

Markus: Ja.

Erling: Hva gjør du da?

Markus: Da skrur jeg den av, og skrur den på igjen, da kan den kjøre litt til.

Erling: Av og på helt til du har kommet deg frem helt til der du kan lade?

Markus: Ja.

Telefon

Erling: Jeg regner med at du har mobil. Hvordan bruker du den?

Markus: Den bruker jeg helt vanlig. Det er ikke vanskelig.

Anders: Der har du heller ikke gjort noen innstillinger?

Markus: Nei.

Anders: Er det noe på mobilen som du synes er vanskelig?

Markus: Nei.

Anders: Hvilke apper og nettsider bruker du?

Markus: Det eneste jeg bruker er Tiktok og Youtube.

Anders: Lager du ting på Tiktok, eller?

Markus: Nei.

Funksjonshemming

Erling: Når du har AMC, sier du at du har en funksjonsnedsettelse, sier du at du er funksjonshemmet? Hva sier du?

Markus: Jeg er funksjonshemmet, ja.

Erling: Får du spørsmål fra folk?

Markus: Fra barn, 1. til 6. klasse, de spør hvorfor jeg har bøyde armer. Da sier jeg bare at jeg ble født med det.

Erling: Det var et godt svar.

Anders: Er det dumt når du får kommentarer?

Markus: Jeg er vant med det. Det er så mange som spør.

Erling: Er noen av vennene dine funksjonshemmet?

Markus: Nei.

Erling: Er det et tema?

Markus: Nei, jeg tror ikke de bryr seg så mye om det.

Erling: Jeg spurte tidligere om du var med i Norges Handikapforbund, men det er du ikke?

Markus: Nei.

Erling: Og ikke din mor heller?

Markus: Nei. Tror ikke det.

Erling: Du lever egentlig et veldig normalt liv høres det ut som. Du blir ikke holdt igjen på noe?

Markus: Nei, bare det med å rekke opp til ting.

Anders: Har du tilpasset huset ditt, slik at du slipper å rekke opp til ting?

Markus: Nei, men jeg bruker en helt vanlig krakk.

Erling: Er det slik at du ikke klarer å løfte armene?

Markus: Jeg klarer å løfte dem opp. Siden jeg har bøyde armer så er de ikke så lange.

Anders: Vi kan gjerne beskrive armene dine. Slik jeg ser det, og du må kjefte på meg om jeg sier feil, så er det fra håndleddet at hendene dine går litt innover.

Erling: Det lille jeg leste var at det er leddene som har vokst sammen. Stemmer det.

Markus: Ja. En lettere forklaring er å tenke seg en zombie med bøyde armer, slik er det.

Anders: Et godt bilde.

Erling: Har du vært zombie på halloween?

Markus: Ja, én gang.

Erling ler.

Anders: Det var lett å gå inn i rollen. Er det kun hendene dine som krøller seg, eller kan andre ledd òg …

Markus: Kun tær og armer.

Erling: Skjer det noe annet når en har AMC?

Markus: Nei. Tror ikke det.

Erling: Det påvirker ikke noe annet?

Markus: Nei.

Spill på telefonen

Anders: Når du bruker datamaskinen, er det noe som er vanskelig da?

Markus: Alle gjør feil.

Erling: Er det noen feil du gjør oftere?

Markus: Nei.

Erling: Det er litt inspirerende at du ikke blir holdt igjen i det hele tatt. Når jeg ser på hendene dine ville jeg jo tro at du kanskje ikke klarer å spille, for eksempel, like bra som de som har funksjonsfriske hender. Men det høres ut som om det neste ikke er et problem. Reaksjonsevnen må ha mye å si? Jeg skulle likt å se deg spille.

Anders: Det får vi ikke til, men har du et spill på mobilen?

Markus: Ja.

Anders: Har du lyst å vise oss?

Markus: Jeg vil ikke si at jeg har veldig reaksjonsaktige spill.

Anders: Hvilken telefon har du?

Markus: Samsung Galaxy S10.

Anders: Nå bruker du oppsiden av det nest ytterste fingerleddet.

Markus: Jeg bruker fra neglen og til den andre knokkelen.

Anders: Altså motsatt side av fingen enn meg. Det er på høyre hånd. Så bruker du tommelen på venstre hånd. Og der bruker du … nå er mine beskrivelsesevner dårlige.

Erling: Du er inne på det. Du har funnet en måte å holde den på.

Anders: Nå legger du telefonen i det vi kaller for landskapsmodus. Det er sikkert fordi spillet er i landskapsmodus.

Erling: Det er sikkert fordi spillet er i den modusen?

Anders: Foretrekker du å holde telefonen på den måten, uansett hva du gjør?

Markus: Ja, jeg blir ikke sliten.

Anders: Finnes det noen apper hvor det ikke går, å legge den ned.

Markus: Ja, det er én app, da holder jeg bare slik.

Anders: Det fungerer greit?

Markus: Ja.

Anders: Jeg nevnte at Erling og meg må forholde oss til mange regler når vi lager ting, og én av de reglene er at du ikke skal kreve at brukeren holder telefonen i den ene eller andre retningen.

Erling: En annen ting. Jeg ser at du har en hoodie på deg, med en lomme fremme. Du har mobilen der. Er det fordi det er enklere enn å stappe den i bukselommen?

Markus: Når jeg sitter, ja. Men det er ikke vanskelig å ta den i buksen.

Anders: Har du lett for å miste ting?

Markus: Jeg mister ting av og til. Ikke hele tiden.

Erling: Du fikk et glass med cola da du kom hit. Da så jeg at du holdt glasset mellom hendene. Da lurte jeg på om du hadde kontroll, og det var jo tydelig at du hadde god kontroll. Vil du ha mer cola?

Markus: Ja takk!

Operasjon

Anders: Jeg tror Erling spurte deg, før vi startet opptaket, om du kjenner noen andre med AMC. Da svarte du ja.

Markus: Jeg vil ikke si at jeg kjenner en til, men jeg møtte en i Danmark som hadde AMC. Og så har jeg møtt en på sykehuset som tok samme operasjon som meg.

Anders: Hvilken operasjon har du tatt?

Markus: Jeg flyttet litt av tricepsen opp til bicepsen.

Erling: Hvorfor det?

Markus: Slik at jeg klarer å holde armen på bordet og løfte den opp.

Erling: Aha.

Anders: Når gjorde du det?

Markus: I syvende.

Anders: Ikke så lenge siden, eller det virker sikkert lenge siden.

Erling: Var det vanskeligere å spille da?

Markus: Da spilte jeg på kontroll på Playstation. Jeg klarte å spille helt fint, selv om jeg hadde gips på.

Anders: Gjorde du den operasjonen kun på høyre side?

Markus: Ja. Det er kun meg og ham som har tatt den operasjonen i hele Norge.

AMC i Norge

Erling: Vet du hvor mange som har AMC?

Markus: Nei, men jeg tror ikke det er så mange i Norge.

Anders: For det er en ganske sjelden sykdom. Skal du jukse litt?

Erling: Ja. Det finnes ikke et sentralt register i Norge. Per 2008 så er det registrert 123 personer med AMC i Norge. 73 av dem er over 18 år. Prevalensen er 1 av 3000.

Anders: Går matten opp der?

Erling: Nei, men de 123 har registrert seg selv. Ikke alle gjør det. Vi vet egentlig ikke. Men om du kun har truffet to stykker og begge var på sykehus, så kan det ikke være så mange.

Markus: Han i Danmark var ikke på sykehus. Jeg møtte ham på en strand.

Erling: Tilfeldig?

Markus: Ja.

Erling: Når var det?

Markus: I 5. eller 6.

Erling: Så du på ham at han hadde AMC?

Markus: Ja.

Erling: Gikk du bort og sa hei?

Markus: Vi møttes bare.

Anders: Kjenner du til andre sykdommer som er lignende? Spurte du om han hadde AMC?

Markus: Ja. Men jeg visste at han hadde det. Fordi det er kun AMC som gjør at du får bøyde armer. Dersom han ikke hadde hatt bøyde armer så tror jeg heller at han hadde hatt CP (cerebral parese).

Erling: Det er noen likhetstrekk.

Anders: Tror noen at du har CP?

Markus: Nei, eller de tror kanskje at jeg har CP, men på en måte ikke på grunn av armene.

Knapper og tastatur

Anders: Det jeg tenkte på da du brukte oppsiden av pekefingen din på mobilen, er det vanskeligere å treffe små ting?

Markus: Nei.

Anders: Så du har ikke behov for større knapper?

Markus: Nei.

Anders: Du har like god presisjon som oss? Ja. Litt tilbake til disse reglene, så skal vi ha så og så store knapper på det vi lager. Men da bryr ikke du deg så mye om det. Hvordan er det å skrive tekst og tall?

Markus: Helt greit.

Erling: Skriver du like fort som kompisene dine?

Markus: Nei. Jeg er et hakk under. Men sammenlignet med andre som har samme sykdom, så skriver jeg raskt.

Anders: Hva foretrekker du å skrive på, pc-tastatur eller telefon?

Markus: Pc-tastatur.

Anders: Der skriver du ganske raskt?

Markus: Ja.

Erling: Hvordan skriver du på tastatur? Jeg skriver jo med touch-metoden, jeg vet ikke om du har en variant?

Markus: Jeg har skuldrene opp, så skriver jeg.

Erling: Bruker du alle fingrene?

Anders: Det skulle jeg òg spørre om, Erling!

Markus: Jeg bruker pekefingen og tommelen.

Anders: Kun de?

Markus: Ja.

Anders: Hva med knappekombinasjoner? Du sa at du brukte pekefingen på shift. Av og til må vi jo holde tre knapper samtidig. Jeg gjør det ganske ofte. Kanskje ikke så vanlig. Er det et problem?

Markus: Nei.

Anders: Du har funnet ut av det på en bra måte, Markus.

Markus: Det er noen ganger jeg går ut av en side ved et uhell, da bruker jeg tre knapper for å få den siden opp igjen. Da trykker jeg bare med rekkefingeren og pekefingeren på control og shift, og så trykker jeg T med den andre hånden.

Anders: Ahh. Åpne sist lukket fane.

Erling: Får du noe ekstra hjelp på skolen? Ekstra tid på prøver?

Markus: Jeg får ikke ekstra tid. Hvis jeg vil kan jeg spørre en hjelpelærer om de kan skrive for meg, så sier jeg svarene.

Erling: Bruker du det?

Markus: Ja. Høres greit ut.

Anders: Men den tastekombinasjonen som du akkurat sa, har du lært den selv? Du er litt nerd som lærer deg ting selv, du er litt nysgjerrig.

Markus: Ja.

Anders: Tror det er ganske mange som ikke kan den hurtigtasten.

Erling: Hvis du ikke blir profesjonell gamer, hva vil du bli da?

IT-eksperten

Markus: IT!

Erling: Hva er kjekt med IT?

Markus: Elektronikk.

Erling: Hva er kjekt med elektronikk?

Markus: Det er PC, og jeg er god med PC. Det blir kjedelig dersom jeg skal sitte en hel dag på et kontor og skrive et helt dokument om la oss si en gris.

Erling: Er du IT-eksperten i familien?

Markus: Jeg og stefar min.

Erling: Er det han du har interessen fra?

Markus: Ja, litt.

Erling: Han er med og gamer?

Markus: Han spiller selv, ja.

Anders: Men er du bedre enn ham?

Markus: Ja, men han spiller spill som jeg ikke spiller.

Anders: Hva spiller han?

Markus: Akkurat nå vet jeg ikke, men han spiller mest strategispill.

Anders: Men når dere skal lage denne Minecraft-youtuben, og han spør om han får være med på en sending.

Markus: Da sier jeg nei.

Erling: Jeg får ikke være med på tiktokene til Julie, jeg forstår ikke hvorfor. Det hadde vært kjempekult å ha han gamle, skallete faren med på …

Anders: Du tok vel med deg far din på alt da du var 14 år?

Erling: Nei, klart jeg ikke gjorde det. Han var jo kjedelig.

Anders: Men er det far din som har gitt deg IT-interessen?

Erling: Det er det faktisk. Det er lenge siden. Bærbar data da, var at han skrudde fast et håndtak på et sånn miditower. Da kunne han ta med seg PC-en hjem slik at vi kunne spille data.

Anders: Han monterte et håndtak!

Erling: Enklere å bære med seg. Det var kult.

Anders: Du vil jobbe innen IT, har du noe mer spesifikt som du vil du vil jobbe med? Det var litt kjedelig med programmering, så da må det være noe annet. Hva er IT for deg?

Markus: Da tenker jeg på elektronikk, utvikle dataelektronikk.

Erling: Bygge maskiner og sånn?

Markus: Ja.

Anders: Det var min første IT-jobb, å bygge maskiner.

Erling: Det er ikke et problem å skru med AMC?

Markus: Nei.

Erling: Du får til alt du!

Anders: Selv ikke de minste, minste skruene? De som ingen har.

Markus: Nei. Men det som kan være et problem er å skru med kraft.

Erling: Så kanskje du ikke skal bli bilmekaniker.

Anders: Da er det tryggere å gå for noe som ikke skal skrus så hardt. Nå har du ett år igjen på ungdomsskolen, på Giske ungdomsskole. Der har du gått, Erling.

Erling: Der har jeg gått for nesten 25 år siden.

Anders: Så lenge? Hva skal du gjøre etter skolen?

Erling: IT!

Anders: Kan du begynne rett på IT?

Erling: Du kan jo begynne på elektro, der gikk jeg i tre måneder.

Anders: Veldig kjekt å bli kjent med deg, Markus.

Erling: Spennende å høre. Imponerende hvordan du får til alt. Ingen unnskyldninger, Anders. Du som klager på vond hofte.

Anders: Ingen unnskyldning! Nå skal jeg få ny.

Erling: Skal du operere?

Anders: Ja, jeg sikter på det.

Erling: Jøss. Tusen takk, Markus!

Anders: Takk for besøket.

Oppsummering

Erling: Han fikk til alt! Det var ikke noe han ikke kunne. Alt han kunne var på nivå med de rundt ham. Det var inspirerende. Det virket som om det ikke plaget ham. 14 år og blir med å spiller inn podkast. Jeg hadde aldri sagt ja til å spille inn podkast.

Anders: Ikke jeg heller.

Erling: Aldri i livet, ikke sjans! Han her var med på det, stiller opp. Veldig kjekt.

Anders: Det var overraskende at alt gikk så bra i livet. Det var et stort gap mellom mine fordommer og hans fortellinger om sitt liv, sin hverdag.

Erling: Da han var her så vi at han hadde ganske sterke motoriske utfordringer. Han har tydeligvis funnet måter å løse det aller meste på.

Anders: Når vi brukerteste, skal vi vekte mer det folk gjør enn det folk sier. Her er det litt stolthet.

Erling: Det kan være at han har fått beskjed om at han kan få til alt, og det er jo kjempebra.

Anders: Akkurat slik det skal være.

Erling: Enig i at vi må teste, ikke bare høre på hva folk sier. Skal vi snakke om hva vi sitter igjen med?

Anders: Jeg vil bare utbrodere bittelitt. Det handler om at dersom vi kun hører på Markus her, så kan vi tenke at vi ikke behøver å bry oss om dem med slike motoriske utfordringer. For meg var det verdifullt å ha ham her. Dersom vi hadde snakket med ham på et videomøte, så hadde det nesten ikke gitt meg verdi.

Erling: Sant.

Anders: Det å observere ham da han ringte til moren sin etter at vi var ferdige, måten han håndterte telefonen på, som for ham er helt naturlig, kjempetopp, men jeg fikk mye innsikt i det.

Erling: Han måtte gå inntil en vegg, så måtte han holde mobilen med skulderen, og tilte den opp til øret. Han kunne ikke holde den med hånden.

Anders: Og for ham så var det det mest naturlige i hele verden.

Erling: For ham var det ikke et problem å ringe. Når vi ser og observerer, så ser vi visse utfordringer som vi må ta hensyn til.

Anders: Hva sitter du igjen med?

Erling: Det er det vi har snakket om nå. Hans positivitet, hans evne til alt. Da han kom sa jeg at vi hadde cola og is, vil du ha et glass cola før vi begynner. Det ville han. Så kom jeg bort med glasset og skulle gi det til ham. Han brukte begge hendene, og jeg ble redd for at han skulle miste det glasset. Han hadde full kontroll! Han hadde funnet sin måte å gjøre det på, selv om han ikke grep det med fingrene.

Anders: Da han satt her drakk han fra glasset uten å bruke hendene, i det hele tatt.

Erling: Det fikk jeg ikke med meg.

Anders: Han lente seg bare frem og drakk. Superstødig.

Erling: Det er det jeg kommer til å huske. Du da?

Anders: Mitt høydepunkt er at jeg har fått en styrket hypotese om at folk ikke nødvendigvis får den hjelpen de kunne fått. Jeg er overbevist om at … altså et tastatur og en mus er ikke designet for AMC. Han kunne ha fått et bedre liv med …

Erling: Blitt flinkere i Warzone?

Anders: Han kunne blitt flinkere i Warzone dersom han hadde fått bedre tilpasninger, både utstyr og innstillinger.

Erling: Nå skal ikke vi si noe spesielt om Markus, men dette er generelt.

Anders: Jeg vil eksemplifisere dette litt. Det samme opplevde vi da vi hadde besøk av Per Åge. Han hadde så godt som ingen innstillinger på telefonen, og han slet med å bruke den. Han hadde den ikke montert til rullestolen, og han hadde ikke skrudd på noen motoriske innstillinger som finnes på iphone. Det som skjedde med Per Åge var at jeg tok kontakt med ham om noe helt annet. Jeg var hjemme hos ham og brukertestet en løsning som jeg holder på å lage nå. Og han har kanonstore utfordringer med motorikken sin, blant annet det å komme bort i knapper når han skal endre på posisjonen sin litt. Det jeg gjorde var å gjøre meg kjent med flere av de innstillingene som ligger som standard på iphone. Leste noen artikler. Så sendte jeg han et forslag til hvordan han kan tilpasse. Du kan bestemme når iphonen skal registrere et tastetrykk, om det er der du begynner eller der du slutter.

Erling: Ahh.

Anders: Det som sannsynligvis han vil ha, er der det slutter, eller der det begynner. Så sendte jeg det til ham, og han sa wow, tusen takk. Nå ble det mye enklere å bruke. Det rådet der, burde ikke kommet fra meg.

Erling: Hvem skulle det kommet fra?

Anders: Nav? Hjelpemiddelsentralen, jeg vet ikke?

Erling: Skulle de ha laget et nettsted med tips og triks til forskjellige typer enheter?

Anders: Ja. Den innstillingen er nyttig for mange.

Erling: Handikapforbundet? Nonsen og Steinar (forrige episode) var jo med i Dysleksiforbundet. Det programmet de brukte ble de tipset om fra noen andre i forbundet.

Anders: Lydhør!

Erling: Det å være med i et forbund er nok nyttig.

Anders: Per Åge er jo superengasjert i sitt forbund.

Erling: Hvorfor har ingen tipset der?

Anders: Er det ingen iphoneeksperter der?

Erling: Det må være teknisk kompetanse, og teknisk villighet.

Anders: Det sitter jeg igjen med. Han vil klare seg selv, og det var nok viktig for ham å ikke ha slike tilpasninger. Gjort på den rette måten.

Erling: Kanskje han gjør seg selv en bjørnetjeneste?

Anders: Det er jo en hypotese jeg har, som ble styrket i dag. Det er det jeg sitter igjen med.

Erling: Interessant! Konge.

Anders: Vi må komme oss hjem. Sent på kveld. Solen skinner.

Erling: Svett her jeg sitter.

Anders: Sommeren er her. Hvem er du?

Erling: Erling fra Okse. Og du?

Anders: Anders fra Webstep. Takk for at jeg fikk være med deg i dag.